Etter en ny fin sommermorgen med nok en herlig frokost var vi igjen i gang mot Helgelandskysten.  Ut fra Austrått var det frisk vind rundt 7 ms fra sør vest. Vi fikk heist seilene og seilte for fulle seil. Vi hadde faktisk båten oppe i 8,3 knop i en periode. 

Når vi har hatt flere dager med motring er det herlig å oppleve at vinden fyller seilene og at «Våren« drar avgårde i god fart. Det er stor forskjell på opplevelsen ved seiling i forhold til å gå for motor. Stillheten når det er seilene som gir fremdrift er helt magisk.

Vi hadde vel en time med herlig seiling forsvant vinden helt og var nede i rundt 1 ms i en periode.  Vi tok da ned seilene og fortsatte for motor helt frem til Kuringvågen i Åfjord kommune. Vi laget oss tomatsuppe med varme rundstykker og hadde en fin lunsj på turen. Vi hadde en båttur i dag på rundt 6,5 time i nydelig varmt vær. Sol fra klar himmel Og varmt og godt på dekk.

Vi var overrasket over hvor mye vindmøller vi kunne se på turen. Og det toppet seg da vi kom inn i Norges største vindkraft kommune Åfjord. Så langt vi kan forstå har de rundt 277 vindturbiner i kommunen. Disse er plassert på fjell helt ute ved kysten og er svært synlig fra sjøen. Det er ikke noe vakkert syn ! Det er forskjellige meninger om vindturbinene i kommunen hvor Reindriften er blitt skadelidende. I områdene med vindturbiner er det ikke lenger mulig å drive reindrift. Reineierne har etter rettssak fått tilkjent millionbeløp i erstatning. Ordføreren i Åfjord fokuserer mer på at vindkraften har skaffet kommunen 40 nye arbeidsplasser.  Vindmølle etablering på land vil alltid være omdiskutert. Hva fremtiden vil bringe blir spennende å se.

Fra gammelt av er Åfjorden kjent for Åfjordbåten en gammel robåttype. 

Innseilingen til Kuringvågen går under Stokksund Bru som har en høyde på 30 m.

Etter en enkel og grei fortøyning «longside» hadde vi oss en tur i bygden og kjøpte is på Joker butikken. Etter turen satt vi på dekket og koste oss i finværet. Vi kom i prat med nabobåten som også var fra Bergen. De var på vei nordover og hadde faktisk vært oppover en rekke ganger tidligere. Vi fikk en del tips om fine plasser å besøke.

Etterhvert ble det kvelds og etterpå bloggskriving,fotballkamp for meg  og lesing på dekk for Bassie og Frode. 

Nok en nydelig dag åpenbarte seg for oss den 1. juni. Jeg hadde sovet godt og ble vekket av at Bassie ville sette på vannkoker for å lage kaffe. Både han og Frode var oppe og frokosten var snart klar. Vi var tom for brød, men steikte rundstykker var like bra. 

Vi var klar til å gå videre mot Brekstad (for å handle) og så til Austrått. Det var helt vindstille på sjøen så vi startet opp med motor og vi motret hele veien. Vi møtte Hurtigruten på veien. Rart å tenke på at et av skipene gikk hele ruten med kun 40 passasjerer Pga Corona epedimien. Dette ble vi fortalt på Håholmen hvor flere som var permittert fra Hurtigruten jobbet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Innseilingen til Brekstad var også innseilingen for fergene og hurtigbåten. Vi måtte vente og slippe en ferge foran oss inn bak moloen. Vi fortøyde greit på Gjestebryggen og gikk for å handle på Rema1000.  En storhandel ble det. Vi hadde spist opp mye av maten og dro 5 tunge poser med oss tilbake i båten. 

Mens jeg fikk på plass provianten og laget hamburger lunsj gikk Bassie og Frode på en liten tur inn i Byen Brekstad.

Etter lunsj gikk turen videre til Austrått. Vi gikk i kun 5 knop og Frode og Bassie satt på fordekket i sommervarmen. Vi brukte ca 30 minutter. Det var greit tilrettelagt for Gjester i Ørlandet båtforening. Fortøyningen gikk greit blandt mange badende ungjenter. 

Etter vi var på plass var det klar for tur inn til Austrått. Det var en varm ettermiddag og vi tok en tur på ca 2 timer til Austrått Borgen og opp på Austrått Fort.  

Kanontårnet på Austrått Fort var opprinnelig det aktre C tårnet på det tyske slagskipet «Gneisenau»  På Fjell Festning på Sotra var det også en kanon fra dette slagskipet..

Gneisenau ble bombet av engelskmennene mens den lå i flytedokk i Kiel i 1942. Etter krigen ble batteriet prøveskutt og etterhvert ble det en del av Kystartilleribrigade Trøndelag og ble benevnt Agdenes Festning. Det ble nedlagt i 1968, men vedlikeholdt frem til 1977. I 1990 ble det bevilget penger til restaurering av kanontårnet. Det er i dag museum hvor det er omvisninger inne i tårnet og all infrastruktur for blant annet amunisjonshåndtering. 

Vi traff en kar på kaien som hadde en far som hadde jobbet på fortet. Han kunne fortelle at bare ett av kanonløpene veide over 50 tonn. 

Det står skrevet om Borgen: «Herresetet Austrått har vært et landemerke ved Trondheimsleia i 1000 år. Den første kirken ble reist her på 1000 tallet.. Fru Inger Ottesdatter, som Ibsen kaller fru Inger av Østeraad, styrte gården og et enormt gods etter at hun ble enke i 1520 årene. Som eneste kvinne i landet virket hun også som kongens guvernør eller lensherre over flere provinser.»