Vi ble i Lerwick i 3 dager. Første dagen, tirsdag 19. ble avslappende med turer rundt i byen for å gjøre oss kjent. Vi fikk betalt havneleie og fikk beskjed på at vi lå på en brygge som også var beregnet på å ta i mot skyttelbåter fra cruiseskip. Vi måtte bort fra bryggen den 22. senest kl 08.00. Vi sjekket også fasiliteter for dusj toalett og vaskemuligheter. Dette bygget lå i litt avstand til båten. Det offentlige toalettet var like i nærheten så vi benyttet det. Onsdag tok vi bussen til Scalloway og var på Shetlandbus museet og fikk historien om Shetlands førerne fra andre verdenskrig. Frode sin svigerfar hadde vært med på båten Blia over til Shetland.  Det var spesielt å gå rundt i museet hvor alle forklaringene også var på norsk. Tilbake i Leirwick spiste vi lunsj på en Koreansk Restaurant. God mat ! Vi hadde en rolig ettermiddag på båten. Torsdag 21 gjorde vi unna det praktiske før vi skulle over Nordsjøen. Vi fikk etterfylt diesel fra kannene og ikke minst gjort en rekke vurderinger av været fredagen vi skulle over. Det var mye vind langs kysten av Norge som flyttet seg nordover i løpet av lørdagen. Vi måtte legge en kurs som gjorde av unngikk å komme inn i et kuling senter nr vi nærmet oss kysten. Vi satt derfor opp en litt sydlig kurs for så å gå nordover igjen mot Selbjørnsfjorden Og Bekkjarvik. Vi fikk også gjort innkjøp av matvarer og vært på Lerwick Museum.

Torsdag ettermiddag fikk vi en litt skummel opplevelse da vi satt på dekk.  En eksplosjon fra en båt på andre siden av havnen og flammer som slikket oppover langs siden på båten. Det var et dykkerskip som hadde tatt fyr. De fikk heldigvis raskt kontroll over flammene Og det var slukket i løpet av 10 minutter.  Slik vi oppfattet det hadde en oksygenflaske eksplodert og forårsaker brannen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I det vi skulle gå ut fra Stromness Marina fikk vi besøk av en tidligere seiler fra Kristiansand som vi traff i Caledonian Canal. Han hilste på og ønsket oss en god tur mot Lerwick på Shetland. Vi hadde beregnet at det ville ta ca 17 timer med rundt 7,5 knops fart. Ut fra Stromness gikk vi med tidevannet og det er svært kraftig. Vi for utover og var på meste oppe i utrolige 14 knop. Vi kunne se at det bygget seg opp store bølger der strømmen traff Atlanterhavet ved utgangen av fjorden. Vi holdt oss unna de verste bølgene, men fikk en del i det vi gikk fra fjorden og ut i havet.  Vi satt raskt kursen bort til den nordvestlige øyen i Orkenøyene og hadde en fart nordover på rundt 7 knop. Vi var inne i overgangen mellom høyvann og lavvann og da skulle det være rolig strom nordover. Da vi hadde gått ca en tredjedel av strekningen langs Orkenøyene fikk vi god medstrøm og gikk med 9 knops fart i noen timer. Da vi rundet den nordligste øyen og satt kursen for sydspissen av Shetland fikk vi tåke og kunne ikke se langt foran oss. Vi fulgte med båt trafikken på AIS og hadde et par båter som passerte oss med avstand på ca 2 nautiske mil. En fiskebåt uten AIS passerte oss  på mottatt kurs med noen hundre meters avstand. 

Vi hadde smurt mat kvelden før og vi gikk vakt skift med 2 timer rorvakt, 2 timer frivakt og 2 timer helt fri. Når vi var helt fri kunne vi sove nede i båten. Denne ordningen har fungert fint for oss og sikret at vi hele tiden er to på dekk.

Rundt sydspissen av Shetland er det mye strøm og vi kom inn i ytterste del av strømsjøen før det roet seg på vei mot innseilingen til Lerwick. Vi var inne i Lerwick kl 21.30, noe før beregnet tid. Her var det ingen bryggeplass ledig og vi la oss utenpå en Beneteau Oceanis 43 Fra Nederland. Hyggelige seilere som tok imot oss etter å ha advart om at det var en del bølger fra fergen som gikk inn like bortenfor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel fortøyd laget vi kvelds. Egg og bacon, bønner og pølser. Det smakte godt ! Vi var i sengs kl 11.00.

Orknøyene er en øygruppe nord for Skottland. Den er en av Skottlands regioner, et stattholderskap og styres av det lokale regionsrådet Orkney Islands Council. Gruppen av omkring 200 små øyer starter 16 km nord for Caithness. Den største øya kalles The Mainland. Det er ca 22000 innbyggere på øyene og største byen er Kirkwall. Orkenøyene var norske frem til 1472. Da ble den danske prinsessen Margarete på 13 år giftet med prins James 3 av Skottland (17år). For å få dette til måtte danskekongen ut med en betydelig medgift og han pantsatte Orkenøyene og Shetland. Da han senerte ikke klarte å kjøpe tilbake de pantsatte øyene gikk disse over til SKottland og det skjedde altså i 1472. (Litt forenklet)

For vår del var planen for fredag 15. Juni  å besøke Kirkwall og se på de serverdighetene vi ønsket å få med oss der. Vi var innom St.Magnus Katedralen som var en stor og spesiell Kathedral midt i sentrum. Vi fikk med oss et bryllup og bilder av brud og foreldrene til brudgommen fint pyntet for begivenheten.

Etter en lett lunsj på en italiensk restaurant tok vi turen til det Italienske Kapell like utenfor Kirkwall og fikk også se ut på Scapa Flow hvor 74 tyske krigsskip ble senket av sine egne . De lå i Scapa Flow da fredsforhandlingene startet etter den første verdenskrig Og isteden for å overgi skipene Tilde allierte sneket tyskerne alle sammen.

Det Italienske Kapell var bygget av italienske krigsfanger under 2 verdenskrig. De var på Orkenøyene for å bygge det som ble kalt Churchills Barrier.  De bygget og utsmykket kapellet på en helt utrolig måte.

Lørdag 16. Juni besøkte vi The Standing Stones og Maeshowe et gravkammer som ble bygget for 5000 år siden. På kvelden hadde vi bestilt bord på den eneste restauranten i Stromness. Her var fullt hus og stor stemning. Vi fikk en god middag og koste oss dere utover kvelden.

Søndag 17 juni leide vi sykler og syklet ca 2 mil frem og tilbake til Skara Brae hvor det er en landsby som er datert ca 4500 tusen år tilbake. Denne landsbyen kom til syne etter en kraftig storm tilbake i 1880 og igjen i 1924. De 8 husene er bygget i en klynge og arkeologene mener det har bodd mellom 50 og 100 personer i landsbyen. Det var tak over hvert hus (rom)

Orkenøyene var overraskende Fin. Fruktbarheten, de lange slettene og overalt dyrket mark og krøter. Her kommer vi gjerne tilbake. I morgen reiser vi videre og ferden går nå mot Lerwick på Shetland.

Planen var å gå fra Stornoway til Kinlochbervie på Skottlands vestside. Vi skulle gå ute kl 06.00. Etter en siste sjekk av Windy  kl 05.30 viste den at vinden på vestkysten av Skottland var økt og at det var for mye vind der påpekt tidspunktet vi ville ankomme. Vi bestemte oss for å utsette avreisen til kl 15.00.  Litt ut på dagen tok jeg en telefon til Konlochbervie Harbour for å sjekke om de hadde plass til oss et døgn. Det hadde de ikke og vi måtte legge om planene våre på nytt. Vi bestemte oss da for å ta en langkokt direkte fra Stornoway til Stromness på Orkenøyene. Vi beregnet turen til å ta ca 18 timer.  Det var akseptabelt vind fra ca kl 18.00 (9ms) utenfor Stornoway og ikke over 12  på veien nord over mot Orkenøyene. Vi hadde vinden omtrent rett bak og seilte på lens nordover uten å få den helt store farten. Vi hadde vel gjennomsnitts fart med seil på mellom 5 og 6 knop i de 11 timene vi seilte. Da vi kom nord for Cape Wrath og nord for Ytre Hebridene fikk vi betydelig mer gammel sjø. Vi bestemte oss da for å ta inn forseil og redusere storseil og motorseile mot Stromness.  Da vi skulle ta inn forseilet rikket det seg ikke. Det var nå blitt mørkt og dert var vanskelig å se hva som var galt. Jeg tok på sikkerhetssele og gikk frem på båten og der viste det seg at skjøtet hadde floket rundt seilet utenfor fuhrlingen. Jeg klarte å løse opp floken og satt inn et nytt skjøte for å prøve å få inn seilet. Vi fikk det inn omtrent til masten. Vi tok ned storseilet og strammet opp forseil og kunne da gå greit med motor og forseil. Vi gjorde da en fart på ca 8 knop i 7 timer før vi var på plass i Stromness.  Vi hadde fått melding fra Stromness Harbour om å legge til på «the Hammerhead, noe vi tolket som helt ute på flytebryggen. Da vi kom inn var det ikke plass på den første og vi fikk beskjed fra en på kaien at det ikke var dypt nok på neste. Det blåste også 6 ms fra bryggen. Vi valgte da og bakke inn på innsiden av «Hammerhead» og det gikk fint med god hjelp fra en norsk seiler.  Det viste seg at han var fra Askøy og hadde vært flere ganger her borte. 

På denne turen hadde vi også fått en rift i storseilet som vi måtte fikse og seileren fra Askøy hadde lappesaker for seilet som han velvillig hjalp oss med. Vi startet på det arbeidet , men besluttet å ta det dagen etter da vi nå måtte få i oss noe mat. Vi var for trøtte til å sy på seil. Vi spolte inn inn forseilet manuelt og fant en kafé hvor vi fikk i oss litt mat. Etter at vi hadde spist gikk vi  til køys (kl 16.00)og våknet ikke før kl 07.00 neste morgen.  Stor sjø, litt for lite mat og drikke under seilasen og en strevsom vakt ordning gjorde at det var godt og nødvendig å hente seg inn igjen. Vi reparerte seilet lørdag og håper det vil holde Til vi er tilbake i Bergen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

En lang og god frokost og godt uthvilt etter en slitsom overfart fra Canna tok vi fatt på en ny aktiv dag. Første turen søndag gikk til parken med Lews Castle. Dette er et slott fra Viktoriatiden og var satt opp i årene 1844-51. Det har hatt forskjellige eiere, men nå er det Stornoway by som disponerer bygningen som også har fått stor kafé og museum. I tillegg er det mulig å leie til selskaper konferanser o.l. Slottet ligger i en nydelig park med stort grøntareal og mye stor skog. Området er et ettertraktet turområde for innbyggerne i Stornoway og alle turistene som kommer til byen.  Etter tur  til slottet og i parken rundt tok vi en rundtur for å se oss om i byen. Det var som vi hadde hørt i en podcast av Håvard Rem, journalist i Dag og Tid, Det meste er stengt om søndagene. Etter en rundtur på noen timer var det tid for lunsj og vi fant en åpen kafé hvor vi fikk noe å drikke og herlig ertesuppe med bacon. Etter dette var vi tilbake i båten og slappet av med lesestoff og bloggskriving. Vi lagde kylling i karrisaus til middag. På kvelden tok Bassi og Frode en tur ut i byen, mens Ove ble værende i båten for å redigere bilder inn i bloggen. Noe som har vist seg å være tidkrevende.

Annonsørinnhold

Trendy vårjakker: Disse får frem vårfølelsen

Mandag hadde vi planen klar. Vi skulle inn til turistinformasjon og få rede på hvordan vi kunne benytte rutebusser for å se mer av Hebridene. De var svært behjelpelig og kl 09.50 satt vi på bussen (16 seter) for en rundtur rundt på øyen på ca 2 timer. Vi kjørte en rundtur og var litt sørover før vi gikk rett vest mot vestsiden av Lewis Med utsikt utover Atlanterhavet. Det ble en hyggelig tur hvor vi etterhvert ble alene med sjåføren og kunne spørre ham om ting vi lurte på. Legger med flere bilder fra turen.  Vel tilbake i Stornoway gikk turen inn i en forretning som solgte HarrisTweed som er det store varemerket til Hebridene. Det ble gjort noen innkjøp som skulle være med hjem. Nå var turen kommet til lunsj og det ble på samme kafeen som søndag. God mat og god service gjorde denne til vårt spisested hver dag i oppholdet i Stornoway.  Litt avslapping i båten etter maten og ikke minst en klargjøring av når vinden ville være grei nok for overfarten til Kinlochbervie i Nord Skottland. Det stod mellom onsdag eller torsdag. Etter mye sjekk av strøm og vind og ikke minst vinden når vi skal videre fra Kinlochbervie til Stromsnes på Orkenøyene. Valget falt på onsdag Da torsdag blir det grei vind for Seiling til Orkenøyene. Det er i mesterlaget med vindkast onsdag, men vi har vinden i ryggen hele veien over sundet mot Skotland. Det vi er usikker på er hvor mye sjø vi må tåle. Ut fra Stornoway og utover et stykke vil det være greit , men når vi nærmer oss kysten på SKottland kan det nok bli en god del mer sjø.  Vi skal reve seilene og være klar for en litt tøff seilas med meldt vind på 9-10 ms og 16 ms i kastene. Vi tok etterhvert en tur på land og hadde ønsker om litt mat, men det var slutt på matservering eller fullt. Vi endte på en pub hvor fotballkampen mellom England og Norge var på storskjerm.  Her traff vi igjen til gutter fra Sveio som Bassi og Frode hadde truffet kvelden før. Hyggelige gutter som reiste med fly og skulle videre med fly til Shetland via Aberdeen på tirsdag. Vi gikk tilbake i båten når England ledet 6 -0. EN herlig kvelds og en god prat før vi tok kvelden.Tirsdag gikk bussen kl 09.05. Vi skulle til Arnol og se gamle Svarthus. Hus hvor folk bodde i sammen med husdyrene. De siste Svarthusene var i bruk som bolig helt til ut på 60 tallet. Det blåste godt, noe det hadde gjort alle dagene vi var på Ytre Hebridene, og vi måttet ca 15 minutter fra buss stoppet. Surt og kaldt. Da vi kom ned til husene åpnet det ikke for visning før om ca 20 minutter og vi fikk se oss litt omkring og ikke minst sett et gammelt «Hvithus»  hvor menneskene levde alene uten dyrene sine.  Om noen syntes det høres spennende ut på Ytre Hebridene anbefales Lewis Trilogien til Peter May hvor handlingen er lagt til dette øyriket. Vi hadde ca 1 time på oss før vi måtte være oppe igjen til bussen og det gav oss god tid til å få med oss det meste i husene og i senteret.  Det luktet stram røyk av oss etter at vi var inne i det røykfullt huset, men det ble redusert av kraftig vind og litt regn på veien til bussen. 

Vi skulle videre i morgen onsdag og hadde en del å klargjøre. Vi måtte betale havneavgift, fylle diesel og vann. Å ha full dieseltank er alltid en fordel. Med lite diesel er det lettere at urenheter fra binnen av tanken kommer inn i systemet. Vi avtalte med havnekontoret at vi skulle komme med dieseltanken våre kl 14.00. Det gav oss 2 timer til lunsj på vår etterhvert kjære kafé. Hamburgeren smakte utmerket.  

Etter at diesel og vann var fylt på gikk vi på museum ved Lews Castle. Her fikk vi presentert et bilde av utviklingen og livet på Ytre Hebridene. Vi merket oss at Marine Harvest sponset fotball laget på Lewis.

Etter dette ble det en rolig kveld i båten. Vi skal slippe fortøyningene her i morgen kl 06.00.

Pga av væremeldingene fremover bestemte vi oss for å droppe et stopp på Ytre Hebridene og gå direkte til Stornoway. Her ville vi være noen dager. Turen startet uten vind og vi gikk for motor hele veien. Vi brukte ca 10 timer på turen. På veien traff vi på delfiner og sel ved flere anledninger. Det var mektig å se mot Island of Skye og de bratte fjellformasjonene og grønne slettene. PÅ slutten av turen økte vinden kraftig og vi var oppe i 15 ms. Vi tok ikke opp seil da vi kun hadde fjorden inn mot byen igjen av turen. Som alltid var vi i kontakt med havnemyndighetene og fikk anvist plass ved den innerste havnen. Også denne gangen var vi heldig at det var en enkel plass å legge til. Som tidligere sagt er det alltid noe som ikke virker som det skal. Etter 2 døgn uten strøm og mye fuktighet, hadde vi behov for landstrøm for å få igang avfukteren i båten. Vi fikk anvist et koblingspunkt av havnevakten som var nede og tok imot oss. Denne viste det seg at vi ikke var beregnet på gjestebåter og vi fikk klar beskjed fra redningsskøyta, som lå ved siden av oss at den måtte vi holde oss borte fra.  Når vi koblet oss til en kontakt lenger inne på bryggen var der ikke strøm i den. Det endte med at vi måtte kalle opp havnemyndighetene i gjen og få de til å komme og fikse opp i dette. Det gjorde de og vi fikk startet avfukteren. Vi hadde en fuktighet ved start av avfukteren på mellom 80 og 90 % luftfuktighet og etter et par timer var vi nede i 46. En helt annen båt å være i. Når alt er fuktig og dy tar på deg klamme klær og legger deg i klamt sengetøy er ikke særlig kjekt over flere dager.

Når alt var fikset i båten bar det i vei for å finne oss en plass å spise. Det var lørdagskveld og vi var innom 3 plasser før vi klarte å få bord til 3 på en hotell restaurant. Her var det middagsbuffet og vi kunne velge i et rikt utvalg av retter. Det smakte godt etter 10 timers båt tur. Vi gikk en liten omvei tilbake til båten for å se oss litt om. Vel tilbake satt vi ikke lenge før det ble tannpuss og en god natt søvn. I morgen søndag har vi planlagt å se oss om i byen. Det meste er stengt, men noen plasser skulle være åpent.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Vi hadde frokost rundt 08.00 og gav oss god tid. Vi skulle vente til det var litt høyere flo før vi la ut gjennom sundet. Dagen starte med tett tåke og dis. Vi gikk etter kartene og fulgte den ruten vi hadde lagt opp. Dette gikk greit og vi heiste seil da vi var ute igjen på vanlig dypt vann. (litt over 10 m). Vi forventet vind opp mot 9 ms. Og hadde et rev i storseilet og fullt forseil til å begynne med. Etter noen timer reduserte vi også forseilet. Vi hadde en gjennomsnittsfart på hele turen på ca 7,2 Knop. Vi seilte forbi flere uvanlig øyformasjoner på veien til Canna.

Vel fremme etter ca 8,2 time hadde vi seilt i 7 timer og motor ble kun brukt gjennom sundet og inn til vi kastet ankeret i bukten ved Canna. Det lå mange seilere der inne fra tidligere.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Da vi skulle ha ut ankeret og trykte på ankerkontrollen raste ankeret ut. Frode som hadde ansvaret for dette forstod at noe var galt og fikk tatt koblet fra styre enheten fra koblingen på veggen ved ankeret. Da stoppet ankeret å rase ut. Det viste seg at ved nærmere undersøkelse av kontrollenheten at UT knappen var ødelagt. Frode visste råd og vi fikk opp ankereret igjen og plassert båten riktig før vi slapp ankeret kontrollert ned på rett plass. Kontroll enheten til ankerspillet må skiftes eller repareres. Vi sjekker hva som er mulig å få tak i i Stornoway. I nødstilfeller klarer vi å koble dette ved å kortslutte utfasen med en spisstang. Ja,ja, det er alltid noen som skjer og som en må være klar for å fikse når en har båt. 

Etter en lang seil dag på skrå spiste vi en god fiskebolle middag. Nå er vi klar for en god natt søvn for å være klar til en lang etappe til Stornoway i morgen. 

Vi startet fra Port Ellen på Islay kl 06.00. Vi hadde smurt matpakker kvelden i forveien og  var klar for en grei tur mor Iona. Første delen utover mot sør vest spissen av øyen gikk som forventet. Det var litt gammel sjø fra uværet dagen før, men ikke mer en vi hadde tenkt oss.  Vi hadde vinden rett mot oss og gikk for motor. Vi holdt en fart rundt 7,5 knop. Da vi rundet sør-vest spissen gikk vi inn i et område som var merket med små bølgetopper på navionics kartet. Vi hadde gått i slike områder tidligere uten problemer, men nå var det større bølger enn vi hadde hatt tidligere på turen.  Dette varte til vi hadde rundet neset og gav seg helt til vi kom til nord-vest spissen. Da ble det faktisk enda verre. Store sjø og vann som slo over båten og ned i cockpit. Vi hadde ikke lukket takluken ned til salongen så vannet strømmet ned. Våte sko og tepper ble resultatet. Denne sjøen holdt på i ca 30-45 min før vi var gjennom og det ble vanlig sjø. Store bølger fortsatt , men mer som vi hadde vært vant til fra før. Vi hadde nok godt gjennom et strømsjøområde hvor strøm og vind gikk hver sin vei. Det var også forholdsvis grunt (ca 20 m) og det gjorde sitt. Vi hadde lest om disse fenomenene, men ikke opplevd det på denne måten. Det ble motor helt frem til Iona hvor vi gikk inn i Iona Sound og kastet anker. Det hadde nå seget på  med tett tåke. Vi fortøyde etter kartplotter og da tåken lettet var vi ca 40 m fra land. 

Vi tok ut jollen Frode rodde først inn med Bassi og kom tilbake og hentet meg. Vel på plass på Iona gikk turen til kafeen for litt lunsj. Det smakte utmerket og vi var klar for tur til Klosteret. En meget vakker bygningsmasse av småhus og den store katedralen. Det er drift på klosteret og det er drift der også i våre dager.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Etter vi hadde sett fra oss bar det tilbake til båten og inn for overnatting på svai i «Tinkers Hole». En liten avskjermet poll med en litt kronglete inngang som var merket som ankerplass i kartet. Med våre gode kart gikk det greit å finne inn med grei margin til grunner og undervanns skjær. Bassi passet dybden, Frode holdt øye med Axiom Plotteren og jeg styrte inn etter Navionics kartet på iPaden. På vei inn passerte vi en stor sel som lå på en holme og fulgte med oss. Det lå to båter der inne fra før og vi fant oss en plass som ikke kom i konflikt med noen av dem. Jeg hadde på ankeralarm og vi kunne sjekke at ankeret hadde festet seg og at vi ikke beveget oss mer enn vi skulle.  Vi hadde en hyggelig kveld etter en strevsom dag med mange nye erfaringer. De som var i båten bak kom tilbake fra en tur i land og kom innom og hilste på. De var fra Sveits og hadde leiet båt i 4 uker for tur til Indre og Ytre Hebridene, Orkenøyene og Shetland. Kanskje vi treffer dem igjen ute i Stornoway på Ytre Hebridene. 

Turen neste dag ble drøftet og ruten ble lagt om. Vi ville med dagens erfaringer unngå å gå vest om Iona. I kartet stod det notert «Dangerous Overfalls» ( det stod det ikke der vi opplevde stor sjø i dag) I samtaler med de hjemme  fikk vi sjekket internett (ingen internett dekning hos oss) og fant ut at disse områdene skulle vi absolutt holde oss unna. Jeg hadde konferert med en fergeskipper om det det var mulig å gå nord gjennom sundet ved Iona. Det er mange sandbanker i sundet ned mot 1,5 m. Vi ønsket ikke å sette oss fast en gang til. Jeg var med ham inn i styrehuset og han viste meg en rute vi kunne velge. Der ville vi gå gjennom uten problemer.  Denne ruten ble plottet inn på navionics kartet på ipaden og den ville vi velge neste dag. Etter en god kvelds var vi som alltid tidlig til sengs

Opp kl 02.30 og ut av Marinaen ca 03.00. Det var mørkt da vi startet og vi måtte bruke en stor lyskaster for å lyse opp og sjekke om det var bøyer i veien for oss utover.  Det lysnet i firetiden og vi fikk etterhvert svært god hjelp av strømmen nordover. Vinden var 4-7 ms nordvestlig og vi hadde den rett imot oss. Det ble motor hele veien og vi nådde på det meste en fart på 9,9 knop. Vinden økte på overfarten mot Skottland og vi hadde  8-9 ms da vi gikk inn til Port Ellen. Forankret, like utenfor havnen, lå Hurtigruteskipet «MS Maud» Det var turister som skulle utforske indre og ytre Hebridene. Idag var det wiskeyøyen Isla som var målet. 

Vi hadde vært i telefonkontroll med havnesjefen og fått klarering at det var plass i marinaen til oss. Vi fikk en kaiplass som var enkel å komme inn i og var vel fortøyd kl 11.00. Vi hadde brukt 8 timer på turen som vi hadde stipulert til 10 timer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel fortøyd var det kontakt med havnekontoret for å betale havneavgift. FDe tok kun imot kontanter så da måtte det ordnes. Når alle formaliteter var på plass var vi sulten og det ble middag på det koselig hotellet ned ved havnen. Maten smakte fortreffelig og vi var nå mett og trett og tok middagshvil i båten. Vinden økte kraftig utover dagen og vi hadde vindkast opp mot 17 ms rett inn mot havnen. Vi satt på ekstra fortøyninger for å sikre oss ekstra.  På kvelden gikk vi på en lokal pub og der kom vi etterhvert i snakk med noen tyske turister, mann og konen, som var på biltur på øyen. Vi hadde en hyggelig kveld sammen med disse to og fikk smake på noen av øyens mest kjente whiskey sorter. Etter en god kvelds i båten gikk vi til køys noe senere enn vanlig. Vi skulle ligge i Port Ellen også neste dag da det skulle komme sterk vind og regn. 

Da vi våknet den 6.juni var det mye vind ute og det var kraftige rykk i fortøyningene. Fortøyningen ble forsterket med ekstra tau og vi omplasserte på noen fendere. Det var ca 10 grader kuling og regn. Vi hadde en dag foran oss med mye lesing og avslapping. Dette er også en del av seillivet og evnen til å ta det med ro er også viktig.

Det ble handlet inn matvarer da vi nå skal ut i områder de neste dagene hvor vi ikke kommer til kai med båten. Så vi fikk kjøpt inn en del middager. Vi fylte også etter med diesel. Kannene ble fylt på tanken uten at vi kunne se at den var full.  Ny diesel ble hentet på bensinstasjonen og vi etterfylte på tanken til den var full. Vi har nå full tank 200 l og 40 l i kanner. Dette skal vi klare oss med til vi kommer til Stornoway.  Vinden holdt på hele dagen. En seiler som ønsket å komme inn var det ikke plass til. Båten kom inn i havnen og måtte snu. I så sterk vind er avdrift stor og det så en stund ut til at det kunne bli en farlig situasjon. Det var nok rutinerte seilere som klarte å snu båten og gikk nok ut og i le i bukten utenfor og slapp ankeret der. Vi er nå godt forberedt til morgendagen og skal starte ut kl 06.00 for å få strøm nordover mot Iona. De er også i morgen forventet at vi må gå med motor da vinden er på nord vest og rett mot oss. Vi forventer vind rundt 5-6 ms gjennom hele dagen. 

Vi venter på mindre vind. Det ble lesing, bloggskriving og turgåing denne vente dagen. Bangor er en fin og ren by med fine områder og veier langs sjøen. Bassi og jeg gikk på tur mens Frode laget svinekoteletter til middag. Det smakte fortreffelig. 

Det ble en tidlig kveld da vi måtte starte turen nordover midt på natten (Kl 03.00) for å få nytte av den nordgående strømmen i Irskesjøen. På veien til Isle of Man fikk vi føle hva det vil si å ha den imot oss. Max fart i vel to timer var 4 knop. Ordinær fart uten strøm er 7,5 knop.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler