Vi startet fra Port Ellen på Islay kl 06.00. Vi hadde smurt matpakker kvelden i forveien og  var klar for en grei tur mor Iona. Første delen utover mot sør vest spissen av øyen gikk som forventet. Det var litt gammel sjø fra uværet dagen før, men ikke mer en vi hadde tenkt oss.  Vi hadde vinden rett mot oss og gikk for motor. Vi holdt en fart rundt 7,5 knop. Da vi rundet sør-vest spissen gikk vi inn i et område som var merket med små bølgetopper på navionics kartet. Vi hadde gått i slike områder tidligere uten problemer, men nå var det større bølger enn vi hadde hatt tidligere på turen.  Dette varte til vi hadde rundet neset og gav seg helt til vi kom til nord-vest spissen. Da ble det faktisk enda verre. Store sjø og vann som slo over båten og ned i cockpit. Vi hadde ikke lukket takluken ned til salongen så vannet strømmet ned. Våte sko og tepper ble resultatet. Denne sjøen holdt på i ca 30-45 min før vi var gjennom og det ble vanlig sjø. Store bølger fortsatt , men mer som vi hadde vært vant til fra før. Vi hadde nok godt gjennom et strømsjøområde hvor strøm og vind gikk hver sin vei. Det var også forholdsvis grunt (ca 20 m) og det gjorde sitt. Vi hadde lest om disse fenomenene, men ikke opplevd det på denne måten. Det ble motor helt frem til Iona hvor vi gikk inn i Iona Sound og kastet anker. Det hadde nå seget på  med tett tåke. Vi fortøyde etter kartplotter og da tåken lettet var vi ca 40 m fra land. 

Vi tok ut jollen Frode rodde først inn med Bassi og kom tilbake og hentet meg. Vel på plass på Iona gikk turen til kafeen for litt lunsj. Det smakte utmerket og vi var klar for tur til Klosteret. En meget vakker bygningsmasse av småhus og den store katedralen. Det er drift på klosteret og det er drift der også i våre dager.

Etter vi hadde sett fra oss bar det tilbake til båten og inn for overnatting på svai i «Tinkers Hole». En liten avskjermet poll med en litt kronglete inngang som var merket som ankerplass i kartet. Med våre gode kart gikk det greit å finne inn med grei margin til grunner og undervanns skjær. Bassi passet dybden, Frode holdt øye med Axiom Plotteren og jeg styrte inn etter Navionics kartet på iPaden. På vei inn passerte vi en stor sel som lå på en holme og fulgte med oss. Det lå to båter der inne fra før og vi fant oss en plass som ikke kom i konflikt med noen av dem. Jeg hadde på ankeralarm og vi kunne sjekke at ankeret hadde festet seg og at vi ikke beveget oss mer enn vi skulle.  Vi hadde en hyggelig kveld etter en strevsom dag med mange nye erfaringer. De som var i båten bak kom tilbake fra en tur i land og kom innom og hilste på. De var fra Sveits og hadde leiet båt i 4 uker for tur til Indre og Ytre Hebridene, Orkenøyene og Shetland. Kanskje vi treffer dem igjen ute i Stornoway på Ytre Hebridene. 

Turen neste dag ble drøftet og ruten ble lagt om. Vi ville med dagens erfaringer unngå å gå vest om Iona. I kartet stod det notert «Dangerous Overfalls» ( det stod det ikke der vi opplevde stor sjø i dag) I samtaler med de hjemme  fikk vi sjekket internett (ingen internett dekning hos oss) og fant ut at disse områdene skulle vi absolutt holde oss unna. Jeg hadde konferert med en fergeskipper om det det var mulig å gå nord gjennom sundet ved Iona. Det er mange sandbanker i sundet ned mot 1,5 m. Vi ønsket ikke å sette oss fast en gang til. Jeg var med ham inn i styrehuset og han viste meg en rute vi kunne velge. Der ville vi gå gjennom uten problemer.  Denne ruten ble plottet inn på navionics kartet på ipaden og den ville vi velge neste dag. Etter en god kvelds var vi som alltid tidlig til sengs