Vi ble liggende i Svolvær to dager mer enn beregnet Pga for mye vind i Vestfjorden. Tirsdag 29. tok vi  sjangsen på at sjøen hadde lagt seg slik at vi kom oss innover til Trollfjorden uten alt for mye bølger.  Det var bra med «gammel» sjø og det gikk fort innover. Vinden var på mellom 8-9 ms første strekket. Trollfjorden var fantastisk som alltid og vi fikk også se ørn på flere steder i fjorden. Ut fra Trollfjorden bestemte vi oss for å ta tiden det tok å komme oss over Vestfjorden og inn til naturhavnen Straumshavn. Det var godt med vind utover langs Storemolla, men det var ikke så mye sjø. Over Vestfjorden var det mer sjø og vi var glad da vi kunne styre inn i Straumshavn og få roligere farvann. Her inne skulle vi ligge for anker. Vi prøvde å få feste for ankeret  en rekke ganger, men det ville ikke feste seg godt nok i den fine sandbunnen. Vi endte på med å feste i en liten holme foran og på land  akter. Samtidig hadde vi ankeret ute foran. Vi lå godt. Maria og Andrea var på en tur i land og jeg legger ved noen bilder fra stedet som i havneguiden er beskrevet som en naturhavn som bringer frem store ord som «perle» og « paradis» 

Pga økende vind utpå dagen onsdag 30 bestemte vi oss for å gå tidlig og å gå innaskjærs så mye vi kunne. Vi var i gang med å fjerne fortøyninger kl 05.00 og hevet anker kl 05.30. Det var en kald tur nedover ikke mye sjø. Men sur vind. Vi gikk under Bogøy broen og var fremme i Nordskiftet kl 10.30. Det var lite båter i gjestehavnen så det var greit å finne plass. Det var første gang vi gikk til kai med nytt mannskap og det gikk fint. Vi startet tidlig med å lage til fortøyningstau og sette på plass fendere. Andrea hoppet ned på kaien og gjorde fast fra midtre kryssholt. Så var vi på plass. 

På veien oppover fungert alt som det skulle. Ved oppstart fra Svolvær fungerer ikke autopiloten. Har prøvd å kalibrere kompass delen på nytt uten å ha lyktes med det. Håper å fra tak i service folk i Bodø. Litt strevsom å måtte styre manuelt hele tiden.

Nå er tiden for en formiddagstur opp til vrakrestene fra jagerflyene som gikk i fjellveggen her i 1971.

Turen fra Henningsvær til Svolvær gikk på ca 1,5 time. Vi hadde vinden imot og motret hele veien. Inne i Svolvær lå vi til i gjestehavnen midt i sentrum. Det var ikke dypt på enkelte steder langs flytebryggen og vi ble tatt imot av en hyggelig seiler fra Meløy som forklarte oss dette. Det var dypest nærmest den faste kaien. Vi gikk inn og kom oss vel tilrette med en dybde på rundt 3 m. Klokken var ikke mer en 11.30.

Svolvær var en fin by. Vi måtte en tur innom Biltema for noen deler til litt små reparasjoner. Etterpå tok vi en tur rundt for å orientere oss i byen. Vi endte på en ute restaurant hvor vi tok oss en omelett. Vi traff mange hyggelige mennesker på restaurant vi fikk også besøk av en gammel kjenning fra Sotra. Han var i Svolvær med bobil.

Dette er siste blogginnlegg på turen til Svolvær.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Den 27. starter turen nedover mot hjemmehavn. Nytt mannskap fra Svolvær til Trondheim. Her mønstrer de av og nytt mannskap kommer på for en uke ned til Ålesund. Herfra kommer nytt mannskap på for 5-6 dager ned til FLorø. Og i Florø kommer nytt mannskap for ca 5-6 dager ned til Kilstraumen på Lindås. Er det noen som leser bloggen som kunne tenke seg å være med på deler av strekningen fra Trondheim og nedover er det bare til å kontakte meg på Messenger eller SMS !!

Kl 05.00 i natt merket jeg at vinden økte på. Vi lå ved en flytebrygge innerst i Gullvika. Vi lå i le for de fleste vinder, men nordvesten kunne nå oss. Jeg sjekket værmeldingen og fikk bekreftet at vinden skulle ta seg opp frem mot frokost og at den skulle øke på  frem mot kl 14.00. Jeg satt opp ny rute på innsiden av Skrova til Henningsvær. Vinden som var lovet kom ikke og vi fikk en rolig morgen frem mot frokost kl 09.00.

Det regnet godt da vi gikk ut og vi hadde på oss regntøy. Vi hadde taket på over dekk og det gav god ly selv om regnet pisket inn akter. Med den nye kursen fikk vi mindre vind og sjø helt frem til Henningsvær. Frode tok båten ut av viken og gjennom sundet mellom Storemolla og Lillemolla. Etter det stod Bassie til rors frem til innseilingen til Henningsvær. Jeg tok roret inn mellom øyene på Henningsvær og fikk bakket til flytebrygge helt inne i havnen mot moloen. Vi lå med baugen utover for å unngå småbølger under akter som er forstyrrende på nattesøvnen. Vi motret hele veien fra Gullvika og brukte 3 timer på turen.

Da vi gikk inn i Henningsvær brøt solen gjennom og vi har sol fra skyfri himmel noe som skal vare resten av dagen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etter at båten var vel fortøyd og strøm koblet til gikk vi på land for å få oss en lunsj. Vi fant en fin restaurant og hadde en nydelig lunsj der. Vi ruslet litt videre og fikk oss etterhvert softis og kaffe på en kafé. Frode traff en tidligere kollega og hadde en god prat med ham. 

Jeg var litt bekymret for den store tidevansforskjellen og gikk tilbake til båten for å sjekke om vi hadde vært raus nok nå vi festet strømkabelen i båten og på den faste bryggen hvor strøm uttaket var. Båten lå ved en flytebrygge så båtens fortøyninger var jeg ikke bekymret for. Tilbake i båten så jeg at vi hadde grei slakk på ledningen selv om vannet hadde sunket nærmere 3 m.

Det var varmt og godt på dekk og jeg satt/lå meg ut og leste om Ragnar Kvam sine seilopplevelser. Det varte ikke lenge før jeg sovnet. 

Etter en god hvil satte jeg opp ruten tilbake til Svolvær I morgen. Og skrev i bloggen om dagens seilas. Bassie og Frode er fortsatt på tur rundt i Henningsvær. De liker å bruke tid til å utforske stedene vi kommer til. 

Vi gjorde noe innkjøp på Coopen på SKrova før vi reiste. I dag skulle vi innover i Lofoten for å se Trollfjorden. Trollfjorden er kjent for Trollfjordslaget. 

Turen innover startet med frisk vind 10 ms og godt med sjø. Det gav seg etter ca en 1,5 time da vi kom innom innover til Stormolla Og sundet innover mot Raftsundet. Da fikk vi en rolig tur videre innover fjorden. Det regnet hele tiden, men ikke store mengder.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det står skrevet:

«Trollfjordslaget var en hendelse 6. mars 1890, der robåtfiskerne gikk til aksjon mot dampbåtene som forsøkte å stenge dem ute fra fisket i deler av Trollfjorden. Dette var på mange måter en kulminasjon av de konfliktene som allerede hadde foregått mellom større, dampdrevne notbåter og det tradisjonelle fiskeriet fra mindre åpne båter. 

Trollfjordslaget malt av Gunnar Berg.

Rederen og handelsmannen Ole J. Kaarbø hadde organisert fiske med not fra dampbåter, og stengte dermed ute fiskere med konvensjonelle redskaper fra den innerste delen av fjorden, der det var svært mye torsk. Fiskerne mente utestengelsen brøt med allemannsretten, og etter et håndgemeng fikk fiskerne brutt opp sperringen.

Utløsende årsakRedigerKvelden i forveien (5. mars) hadde representanter for småbåtfiskerne bedt dampbåtene hjelpe til med å brekke opp isen som Trollfjorden var belagt med slik at fiskerne kunne komme til dagen etter. Dampbåtene gjorde dette, men i stedet for å åpne opp for fiskerne, stengte de den innerste delen av fjorden med not. De forlangte så betaling fra fiskerne for at de skulle slippe dem inn. Dette ville ikke fiskerne akseptere og det kom etterhvert til håndgemeng mellom småbåtfiskerne og dampbåtmannskapene. Blant annet ble fiskerne spylt med skoldhett vann fra dampkjelene ombord i notbåtene.

EttervirkningerRedigerSlaget i Trollfjorden ble i ettertid viden kjent og engasjerte store deler av kystbefolkningen. Også Stortinget tok etterhvert affære og fremskyndet arbeidet med en ny Lofotlov. I mars 1891 vedtok Stortinget endringer i Lofotloven som bl.a. forbød bruk av not under lofotfiske.

Johan Bojer skildret slaget i romanen Den siste viking.»

På vår ferd inn Trollfjorden var det fred og fordragelighet. Det eneste som forstyrret freden var flotte badestamp badende unge jenter på båten dere ser på bildet. En hyggelig avveksling. Vi gikk rolig innover og tok en del bilder fra fjorden. Og den fine «event skøyte» som kom inn fjorden fylt med unge jenter.

Vi gikk tilbake til Stormolla og la oss inn for natten i Gullvika. En lun og god vik hvor det var satt ut en flytebrygge. Her fant vi etterhvert ut at det var fra denne plassen TV serien. «Tid til å leve» i NRK ble innspilt i 2017. For å være sikker tok vi en tur og så oss om og sjekket også mot serien som vi fant på NRK.  Det var kjekt å kunne se denne plassen som noen av oss fulgte på TV.

Etter enda en urolig natt på Nordskot var vi på vei over Vestfjorden mot Skrova. Turen ut fra Nordskot gikk fint i godt merket seilingsled. Det var lite vind, men vi heiste seilene og seilte i Vestfjorden i rundt 1,5 timer. Overfarten var beregnet å ta 3,5 time Vi brukte totalt 5 timer. Det tok oss litt tid for å finne hva som var gjestehavnen. 

Det ble Hot Dog til lunsj. Mett og god ruslet vi på en tur rundt på øyen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ved innseilingen til Skrova ligger Skrova fyr. Her var det et program i fjernsynet hvor  skuespilleren Reidar Sørensen og musikervennen Frank bodde. (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu) Om de fortsatt bor her vet vi ikke.

På Skrova finner vi også en oljetank som er ombygget til leilighet for utleie. Det er stor rift etter å leie denne.

Vi var innom Skrova Brygge, en Brygge restaurant hvor det var en del gjester. 

Nå nærmet tiden seg fotball på TV. Jeg gikk i båten for å se hvordan det gikk med Brann og Bassie og Frode tok seg en god tur nordover på øyen. Jeg hadde håpet på Brann seier, men da Odd scoret sitt andre mål slo jeg av. Det var bedre på lese Ragnar Kvam sine seilhistorier.

Nå har vi spist kvelds og er på vei til køys. I morgen har vi en spennende dag foran oss. Vi skal inn i Trollfjorden. 

Natt til lørdag hadde vi en del vind som gjorde at noen sov  litt urolig. Vi ligger på utsiden av flytebryggen på Nordskot og får litt urolig sjø inn akter. Dette lager som tidligere omtalt kraftige skvulpelyder i de aktre lugarene. Vi var tidlig til køys fredag kveld, men noen hadde allerede sovet en god og lang middagshvil (se bloggen fra i går) og hadde derfor litt vanskelig for å få sove med alle disse lydene rundt seg.

Været lørdag morgen var overskyet og det hadde regnet en del gjennom natten. Vi hadde som vanlig en lang og herlig frokost med mange gode refleksjoner rundt mangt og meget. 

Etter frokost var alle tre i butikken og dusjet. Herlig varm dusj til 50 kr, Ikke billig i forhold til andre steder,men tiden var inne for oss alle til å få en god og lang dusj.

Nydusjet og opplagt ble vi enige om å ta en tur. Vi hadde ingen klare planer hvor vi ville gå , men på veien kom vi i prat  med en dame. Hun kunne fortelle oss om en hule på 140 m og om vrakrester fra et flystyrt tidlig på 70 tallet. Dette ville vi sjekke. Hun pekte ut retningen for oss så var målet for turen satt. Vi ville finne vrakrester og hulen. Vi fant etterhvert en sti som gikk oppover i den retning vi var blitt vist og tok inn på den. Det ble brattere og brattere og mer og mer ulendt. Vi hadde litt diskusjoner om vi skulle fortsette, men det viste seg at alle var fast bestemt på at vi skulle gå til stien stoppet for å se om dette var stien til hulen og om vi kunne finne vrakrester på veien. Vi ville videre selv om det kunne medføre litt klatring.

Etter en stund hørte vi Froden, som lå litt foran, rope «Eg ser vrakrester og hulen er like her oppe« Hulen var annonsert på en plakat. «Om du går videre er det på eget ansvar.» 

Vrakrestene lå et stykke nedenfor hulen.  Merkelig at det kan ligge så store vrakrester etter en ulykke som skjedde 10 februar 1971. Da styrtet to Starfightere i fjellet Skotstind. Det skjedde like over hodene på oss. Vi ser oppover fjellsiden hvor to fly ble smadret for 50 år siden og to unge flygere omkom. Det er uvirkelig å tenke på. 

Hulen i fjellet starter bratt ned og fortsetter innover i ca 140 m. Det er stupmørkt inne i tunnelen så ingen av oss vil gå ned og innover. 

Turen ned igjen går sakte og forsiktig. Tilbake ved båten lager vi oss en god kyllinggryte med ris til middag. Kvelden tilbrakte vi i båten. 

Vi gikk fra Helnessund 10.15. Vi hadde hatt en god og rolig frokost og vært på toalettet  i gjestehavnen og var klar for tur til Nordskot. 

Vi befinner oss nå nord for Bodø i området som heter Steigen. Det er et naturskjønt område med høye fjell og små tettsteder. Det er det området i Norge hvor det er mest Hav ørn. Vi så en ørn på veien utover. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er mye satsing på turisme i dette området.  Like utenfor Nordskot ligger Naustøy hvor Randi Skaug har sin opplevelsesdestinasjon. Randi er en av Norges mest allsidige eventyrere – første norske kvinne på Everest og en av Norges Seven summitters. ( de som har vært på toppen av høyeste fjell på alle 7 kontinenter) Konseptet hennes på Naustøy er å tilby naturopplevelser og et godt sted å være for mindre grupper fra næringsliv og organisasjoner.  På Grøtøya like ved Naustholmen er det åpnet et lite hotell Villa Haugen Boutique Hotel. Medlem i De historiske Hotell og Spisesteder.  

På Nordskot har polfareren Børge Ousland en egen øy, Manshausen, hvor han har bygget små hytter han leier ut.

Innseilingen til Nordskot er trang og spennende, men med grei tilkomst til flytebryggen i gjestehavnen. Vel fortøyd og på en liten tur på kaien traff vi en kar som tilbød oss skyss ut til Naustholmen og Randi SKaug. Jan Gabrielsen hadde anbefalt stedet og ikke minst Randi. Vi ble med utover og var på en rundtur før vi satt oss inn i puben og kom i snakk med flere ungdommer som var på tur i Steigen og Lofoten området. 

Vi bestilte lunsj. Tangpasta som var utviklet fra tang i sjøen. Vi hadde fått denne retten anbefalt av Jan. Og det var som han hadde sagt, nydelig godt. Vi var ute på Naustholmen i flere timer og Bassie og Frode avsluttet med å spille yatzy med to av ungdommene. 

Bildet til høyre her er tatt av en fjellkjede nord for Nordskot. Bildet er snudd. Ned på original er til høyre. Det mørke er fjell. Det viser et tydelig ansikt. Og her ute kaller de det ansiktet til Napoleon. 

Tilbake i båten ble det avslapping og det er alltid lett å sovne i en god og varm båt.

Vi brukte dagen på Kjerringøy. Først en omvisning på gården til væreieren. En fantastisk historie fra 1800 tallet. Vi så først en film om stedet og etterpå fikk vi en guided omvisning i hovedhuset og i butikken.  Vi avsluttet formiddagen og museumsbesøket med en lunsj sammen med Jan på Markens Grøde. En lokal kafé med lokal mat. En nydelig lunsj buffét med gode stedligere oster og mye gode smaker av kortreist mat.

Etter lunsj tok Jan oss med på en kjøre tur og viste oss Tårnvik. Et sted hvor en kunne leie sjøboder og hvor det var et spisested og overnattingstilbud. 

Tilbake på Kjerringøy gjorde vi oss klar til å gå videre mot Helnessund. Før vi gikk fikk vi fylt diesel. Turen gikk i stille vær og for motor.  Vi var frem i Helnessund ca kl 19.30 og fortøyde longside på en lett tilgjengelig brygge. Det ble en tidlig kveld i rolige omgivelser.

Den 15. juni gikk Frode en lang tur til Keiservarden. En tur som tok ham nærmere 4,5 time tur retur. Bassie gikk på tur rundt i Bodø og jeg var på biblioteket for å laste ned noen nye filmer som vi kunne se i båten. På kvelden var vi på Egon og spiste pizza. Kvelden og natten fikk vi mye vind i Bodø havn. Det var oppe i stiv kuling og vi forsterket fortøyningene på båten med direkte fester fra bryggen til kryssholt i baugen og midtskips. 

Natten ble urolig med mye uling fra masten og mye rykk i fortøyningene. Dette sammen ned tanken på at festene helt ute på uteliggeren vi lå på kunne ryke, gjorde at det ble lite søvn den natten. Det blåste ganske friskt også om morgenen så vi bestemte at vi ikke ville gå fra Bodø før i to tiden. Vi fikk da med oss en tur på flymuseet. Dette var en god opplevelse. En flott og imponerende utstilling av både sivile og militære fly og flyhistorie. Lunsj på kaffeen på museet kan også anbefales. 

Vi gikk ut fra Bodø i grei seile vind. Tok ett rev i storseilet og litt redusert forseil og seilte i to timer mot Kjerringøy. Det ble en fin tur. Å komme til kai på Kjerringøy var litt vanskeligere. Her hadde vi vind og strøm imot oss. Vi prøvde en rekke ganger. Til slutt fikk vi hevet tau i land til to som var behjelpelig med å trekke båten inn til flytebryggen.  Vi hadde avtalt med Jan Gabrielsen at han skulle hente oss i havnen kl 18.30.  Han var presis og vi ble servert en nydelig elggryte hos Jan. Etter middag viste han oss nøstet sitt hvor han hadde innredet et lite rom hvor vi kunne sitte å se på midnattssolen. Vi ble sittende der til klokken var nærmere 02.00 for å se og fotografere midnattssolen. Det ble en helt fantastisk kveld. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi var skuffet over at servicebygget på Inndyr ikke var åpent og sendte en melding til båtforeningen om at vi var misfornøyd med det. Det er ikke det som har vært vanlig langs kysten. Vi har møtt åpne servicesenteret på de aller fleste vi har vært innom. 

Det var en en rolig natt. Lite vind og lite sjø. Vi har alle sovet godt og var klar for en ny dag på sjøen. Vi var nå ca 2,5 time sør for Bodø, men ville fiske litt på veien. 

Vi dro rett etter frokost. Det var vindstille og det ble motret hele veien. Vi gjorde et stopp på ca en halvtime ved starten av Saltfjorden. Her dro vi opp 2 torsk og 2 småsei. Den største torsken klarte vi ikke å dra meteren opp i båten. Frode hadde hektet en torsk på mellom 5-7 kg som vi dessverre mistet. (Vi har nå kjøpt klepp) 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi kom frem til Bodø 13.15 og fant plass helt innerst i havnen ved siden av en gammel kjenning fra tidligere på turen. Vi bakket inn til uteligger og ligger med akter mot bryggen.  Da vi var ferdig fortøyd kom Jan Gabrielsen fra Kjøkkelvik på besøk. Han hadde bodd i Bodø i 40 år og inviterte oss til hytten sin på Kjerringøy til elggryte på onsdag. Vi gleder oss !

En tur på land og til biblioteket for å ordne med nasjonalt lånekort for meg. Det gir tilgang til forskjellige aviser og tidsskrifter gjennom appen Bibliofil.  Her fikk vi også prøve oss på trapper som det har blitt en del av på turen. Etter å ha handlet mat og noe utstyr laget vi middag Og i dag ble det herlig fersk torsk. Etter middag slappet vi av og pratet med nabobåten. Han hadde kjøpt hvalbiff og gledet seg til middag..

Vi tok oss en kveldstur i byen. Jeg gikk tilbake til båten for å skrive logg og se fotball og Bassie og Frode tok en tur opp i øverste etasje på Hotell Radisson for å nyte utsikten.

Vi har ikke helt bestemt hva vi gjør i morgen. Om vi blir i Bodø eller tar turen videre til Kjerringøy.