Natt til lørdag hadde vi en del vind som gjorde at noen sov litt urolig. Vi ligger på utsiden av flytebryggen på Nordskot og får litt urolig sjø inn akter. Dette lager som tidligere omtalt kraftige skvulpelyder i de aktre lugarene. Vi var tidlig til køys fredag kveld, men noen hadde allerede sovet en god og lang middagshvil (se bloggen fra i går) og hadde derfor litt vanskelig for å få sove med alle disse lydene rundt seg.
Været lørdag morgen var overskyet og det hadde regnet en del gjennom natten. Vi hadde som vanlig en lang og herlig frokost med mange gode refleksjoner rundt mangt og meget.
Etter frokost var alle tre i butikken og dusjet. Herlig varm dusj til 50 kr, Ikke billig i forhold til andre steder,men tiden var inne for oss alle til å få en god og lang dusj.
Nydusjet og opplagt ble vi enige om å ta en tur. Vi hadde ingen klare planer hvor vi ville gå , men på veien kom vi i prat med en dame. Hun kunne fortelle oss om en hule på 140 m og om vrakrester fra et flystyrt tidlig på 70 tallet. Dette ville vi sjekke. Hun pekte ut retningen for oss så var målet for turen satt. Vi ville finne vrakrester og hulen. Vi fant etterhvert en sti som gikk oppover i den retning vi var blitt vist og tok inn på den. Det ble brattere og brattere og mer og mer ulendt. Vi hadde litt diskusjoner om vi skulle fortsette, men det viste seg at alle var fast bestemt på at vi skulle gå til stien stoppet for å se om dette var stien til hulen og om vi kunne finne vrakrester på veien. Vi ville videre selv om det kunne medføre litt klatring.
Etter en stund hørte vi Froden, som lå litt foran, rope «Eg ser vrakrester og hulen er like her oppe« Hulen var annonsert på en plakat. «Om du går videre er det på eget ansvar.»
Vrakrestene lå et stykke nedenfor hulen. Merkelig at det kan ligge så store vrakrester etter en ulykke som skjedde 10 februar 1971. Da styrtet to Starfightere i fjellet Skotstind. Det skjedde like over hodene på oss. Vi ser oppover fjellsiden hvor to fly ble smadret for 50 år siden og to unge flygere omkom. Det er uvirkelig å tenke på.
Hulen i fjellet starter bratt ned og fortsetter innover i ca 140 m. Det er stupmørkt inne i tunnelen så ingen av oss vil gå ned og innover.
Turen ned igjen går sakte og forsiktig. Tilbake ved båten lager vi oss en god kyllinggryte med ris til middag. Kvelden tilbrakte vi i båten.
