Planen var å gå fra Stornoway til Kinlochbervie på Skottlands vestside. Vi skulle gå ute kl 06.00. Etter en siste sjekk av Windy kl 05.30 viste den at vinden på vestkysten av Skottland var økt og at det var for mye vind der påpekt tidspunktet vi ville ankomme. Vi bestemte oss for å utsette avreisen til kl 15.00. Litt ut på dagen tok jeg en telefon til Konlochbervie Harbour for å sjekke om de hadde plass til oss et døgn. Det hadde de ikke og vi måtte legge om planene våre på nytt. Vi bestemte oss da for å ta en langkokt direkte fra Stornoway til Stromness på Orkenøyene. Vi beregnet turen til å ta ca 18 timer. Det var akseptabelt vind fra ca kl 18.00 (9ms) utenfor Stornoway og ikke over 12 på veien nord over mot Orkenøyene. Vi hadde vinden omtrent rett bak og seilte på lens nordover uten å få den helt store farten. Vi hadde vel gjennomsnitts fart med seil på mellom 5 og 6 knop i de 11 timene vi seilte. Da vi kom nord for Cape Wrath og nord for Ytre Hebridene fikk vi betydelig mer gammel sjø. Vi bestemte oss da for å ta inn forseil og redusere storseil og motorseile mot Stromness. Da vi skulle ta inn forseilet rikket det seg ikke. Det var nå blitt mørkt og dert var vanskelig å se hva som var galt. Jeg tok på sikkerhetssele og gikk frem på båten og der viste det seg at skjøtet hadde floket rundt seilet utenfor fuhrlingen. Jeg klarte å løse opp floken og satt inn et nytt skjøte for å prøve å få inn seilet. Vi fikk det inn omtrent til masten. Vi tok ned storseilet og strammet opp forseil og kunne da gå greit med motor og forseil. Vi gjorde da en fart på ca 8 knop i 7 timer før vi var på plass i Stromness. Vi hadde fått melding fra Stromness Harbour om å legge til på «the Hammerhead, noe vi tolket som helt ute på flytebryggen. Da vi kom inn var det ikke plass på den første og vi fikk beskjed fra en på kaien at det ikke var dypt nok på neste. Det blåste også 6 ms fra bryggen. Vi valgte da og bakke inn på innsiden av «Hammerhead» og det gikk fint med god hjelp fra en norsk seiler. Det viste seg at han var fra Askøy og hadde vært flere ganger her borte.
På denne turen hadde vi også fått en rift i storseilet som vi måtte fikse og seileren fra Askøy hadde lappesaker for seilet som han velvillig hjalp oss med. Vi startet på det arbeidet , men besluttet å ta det dagen etter da vi nå måtte få i oss noe mat. Vi var for trøtte til å sy på seil. Vi spolte inn inn forseilet manuelt og fant en kafé hvor vi fikk i oss litt mat. Etter at vi hadde spist gikk vi til køys (kl 16.00)og våknet ikke før kl 07.00 neste morgen. Stor sjø, litt for lite mat og drikke under seilasen og en strevsom vakt ordning gjorde at det var godt og nødvendig å hente seg inn igjen. Vi reparerte seilet lørdag og håper det vil holde Til vi er tilbake i Bergen.
