Vi fylte diesel og vann hos Engelsen i Kjøkkelvik og var klar for for å sette kursen mot Bekkjarvik. Vi glir rolig ut fra kaien og runder flytebryggene til Kjøkkelvik Båtlag. Jeg kobler in Auto piloten. Den virker ikke ! Alt ser normalt ut i displayet, men autopiloten viser ikke tegn til å fungere.  Vi bestemmer oss for å gå videre og sjekke ut hva dette kan være. Jeg leser i manualene ringer til Raymarine Norge og Høcom som har service ansvar i Bergen. Vi får noen innspill som vi må sjekke ut og bestemmer oss etterhvert for å gå inn til Hjellestad gjestehavn for å se om vi kan finne ut av feilen. Vi sjekker først om styreenheten til autopiloten får strøm når den blir koblet inn. Det gjør den ! Så går vi inn i de mørke huler bak i båten for å se om vi kan se om det er feil med selve det mekaniske på styreenheten til autopiloten. Inne fra det mørke trange rom hører vi at Frode roper, Jeg har funnet feilen. Det var et stag som hadde skrudd seg av. Når vi fikk dette på plass virket autopiloten som den skulle. En stor lettelse å ha funnet ut av feilen. Det ble feiret med to Hamburgere på hver og vi var klar for neste etappe frem til Bekkjarvik.

Vi tok turen på innsiden av Bjelkarøy og ut i innløpet til Fanafjorden . Her heiste vi seil og seilte i 2 timer og 15 minutter frem til HUftarøy. Da hadde vinden snudd mot sør og vi hadde den rett mot oss. Resten av turen frem til Bekkjarvik gikk for motor. Vi sjekket ut gamlehavnen først, men der var fullt. vi lå oss inn i den nye havnen mellom to båter. 

Frode laget middag og serverte hjortegryte og selvplukkede tyttebær. En herlig opplevelse. Etter middag fikk vi en tur til Gjestgiveriet før vi tok kvelden rundt kl 23.00. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I morgen setter vi kursen ut i Nordsjøen mot Inverness. Vi er spente på hva som venter oss.

Kl 16.30 24. mai gled vi sakte inn i Strusshamn klar til å treffe ICC sensor Thorvald. Det var Ove som skulle ta testen og Frode og Bassi som var med som mannskap. Vi var alle spent før denne praktiske sjekken jeg måtte gjennom for å kunne få ICC sertifikat.

Dette sier Sjøfartsdirektoratet om ICC:                                                                           ICC er en forkortelse for International Certificate of Comepetence. Sertifikatet gir deg rett til å føre fritidsbåt i andre land som har akseptert ICC som båtførerbevis. Det kan også være at private aktører i land som ikke offisielt har akseptert ICC vil kreve dette for å tillate utleie. For å få ICC, må du bestå den nasjonale båtførerprøven, i tillegg til at du må bestå en praktisk prøve på motorbåt eller seilbåt. Du må også fylle ut en egenerklæring om helse. Hvilket fartøy den praktiske prøven avlegges på vil gjenspeiles i sertifikatet. 

 Jeg hadde Båtførerbevis fra 2016. Men ICC test er mer detaljert og ikke minst en praktisk test med sensor. Hadde jeg lest nok ? Hadde vi trent nok ? Første testen kom da vi ble vinket inn av sensor for å legge oss utenpå en mindre motorbåt. Det var heldigvis lite vind og vi klarte dette fint. Med sensor om bord startet gjennomgang av de teoretiske temaene som skulle beherskes. Med stor vekt på risiko og situasjoner som kunne oppstå på sjøen. Brann, mann over bord, grunnstøting og førstehjelp. Det var også en gjennomgang og godkjenning av båten. Dette gikk over all forventning. Sensor hadde anmerkninger til at vi hadde jollen bak på båten. Det vanskeliggjør redning fra akter av mann over bord. Det var også en anmerkning til at det ikke var slått opp en oversikt over brannutstyr/slukkeutstyr i båten. Jeg hadde denne i en perm. Ellers var han godt fornøyd med svarene på denne delen.

Turen denne kvelden skulle gå utover mot Hauglandsosen i Hjeltefjorden og tilbake til Strusshamn. Det var meldt økende vind utover kvelden og vi håpet å være tilbake før det ble for mye vind. Testen startet allerede ved utseilingen fra Strusshamn. Jeg ble bedt om å gjøre en 360 grader tørn på det smaleste. Jeg fikk ikke bruke truster. Dette var utfordrende, men det ble gjennomført på en grei måte og sensor var fornøyd. Vi gikk for motor utover da det var svart lite vind. Like utenfor Hjelteskjæret kastet sensor den gule hestesko redningsbøyen over bord og ropte mann over bord MOB. Jeg forklarte hvordan jeg ville gå tilbake for å få tak i MOB bøyen.  Det gikk ikke helt etter planen, men vi klarte det etter noen forsøk. Dette må vi øve mer på ! Vi har øvd på å gå tilbake med seil og klarte det under trening.

Neste test var ankring. Vi gikk mot de første øyene og fikk båten opp mot vinden og fikk ut ankeret. Denne testen gikk greit. Da vi nå kom ut igjen i fjorden hadde vinden tatt seg opp og vi heiste seil. Vi var tydelig på at vi ikke var regattaseilere, men at vi likte å seile. Vi seilte utover og gjorde en del  kursendringer slik at vi fikk vist at vi kunne seile med vinden inn fra alle sider. Det var regatta dag i Ran Seilforening så det var mange båter på fjorden. Vi fikk mange gode tips fra sensor om hvordan vi kunne få enda bedre fart på båten. Dette var lærerikt. På vei tilbake krysset vi innover fjorden med vinden inn forfra. Nå hadde vindkastene økt til rundt 14 ms. Etter at vi hadde rundet Hjelteskjæret tok vi ned seilene og gikk tilbake til Strusshamn. Før vi var ferdig måtte vi legge til brygge. Jeg valgte å bakke inntil en uteligger ved en flytebrygge. Det gikk ganske greit selv om vi nå hadde ganske mye vind. Jeg måtte helt til slutt forklare bruk av drivanker. Totalt sett var sensor fornøyd og i dag den 3 juni fikk jeg mail fra Norsk Test om at jeg hadde fått godkjent min søknad om ICC sertifikat. 

Nå er det kun 4 dager til vi kaster loss i Kjøkkelvik og tar turen til Skottland, Isle of Man, Dublin, Irland, Belfast, Nord Irland, Indre og Ytre Hebridene, Orkenøyene og Shetland.

Vi gleder oss og håper dere vil følge oss på turen gjennom denne bloggen. Vi tar gjerne imot kommentarer på vår Våren sin facebook side.