Heller ikke i Risør er sesongen kommet helt igang og det ble ikke krevd havneavgift. Vi bunkrer like utenfor der vi har lagt fortøyd og gjør båten klar for seiling. Den første timen går vi for motor. Det er litt trange farvann og vindretningen er slik at vi bør litt ut for å få grei seilvind inn mot Jomfruland.
Det er rolige vindforhold med ca 3-5 ms med vind og vi seiler meste parten av tiden mellom 4 og 6 knop. Vi er godt fornøyd med farten i forhold til den vinden vi har. Sjøen er rolig og vi har noen fine timer for seil. Vi tar ikke ned seilene før vi er like utenfor kaien på Tårnbrygga på Jomfruland. Vi ligger oss inn bak en seilbåt og får med en gang beskjed om at det ikke er strøm på denne kaien. Vi legger til og tar med oss måleinstrument for å sjekke om vi kan finne strøm andre steder på anlegget. Vi finner strøm ved den andre bryggen og forhaler båten.
Frode og Bassie rydder seil og jeg lager middag. Nakke koteletter ble godt mottatt og vi får en fin middag og faktisk en liten middagslur før vi skal på oppdagelsesferd på Jomfruland.
Jomfruland er en endemorene, en samling av stein,grus og sand som ble skjøvet sammen under siste istid. Funn på øyen på øyen vitner om historie som går mange tusen år tilbake. Området har vært åsted for skipsforlis og Napoleonskrig. Lyset og naturen har inspirert Theodor Kittelsen og mange andre kunstnere som har holdt til i skjærgården gjennom tidene. Jomfruland området ble Nasjonalpark i 2017. Det er i dag 70 fastboende på øyen. Barna går på skole i Kragerø og Skåtøy. Vi snakket med en fastboende som drev kafe på Tårnbrygga i sesongen. Han kunne fortelle at sesongen for ham var 6 uker fra ca 1.juli. Da var det svært mange besøkende på øyen. Både båtturister og andre som fant veien ut til nasjonalparken.
Vi startet vår tur med Tårnbrygga og gikk først opp til de to fyrtårnene som er på øyen. Det høyeste ble tatt i bruk i 1939 og er et av fyrene som først blir sett av båtene som kommer fra Danmark. Derfra gikk turen til stranden mot Skagerak. Det var en rullesteinstrand . Rulle steiner i alle størrelser så langt øye kunne se. Også flere hytter vi traff på var oppført i rullestein. Videre gikk turen østover på øyen. Vi traff på 4 rådyr og et ekorn på veien og helt øst var det en 20-30 kyr. Vi gikk helt ut til Øytangen som har flere hytter som tilhører den norske turistforening. Vår ettermiddagstur tok oss rundt 2 timer og jeg gikk 11000 skritt. Det var nok nødvendig etter en god middag.
Turen på øyen gikk gjennom en stor eikeskog med store gamle trær. Det var en fred og ro på øyen som vi også opplevde traff oss. Dette er den fineste plassen vi har vært på så langt på vårt seileventyr. Et sted vi kan anbefale alle å ta en tur til.