Torsdag 6.juni forlot vi Kiel og hadde lagt opp en rute mot byen Heiligenhafen. Det skulle bli en dag vi kom til å huske.
Vi hadde sett på sjøkartet at det var plassert noen gule sjømerker Som vi ikke fant ut betydningen av. Merkene var plassert i en halvsirkel og gikk langt ut i Østersjøen og opp mot Danmark. Vi bestemte oss for å gå rett gjennom langs kysten på Tyskland. Da vi hadde kommet et stykke fikk vi øye på et skip som kom mot oss. Det var Kystvakten. De stoppet opp noen meter fra oss og ropte til oss med ropert at vi måtte ta på VHF (hadde glemt det) Der fikk jeg beskjed om å gå rundt alle de gule sjømerkene. Vi måtte endre kurs og gå mot Danmark.
Det var tydelig at vi hadde skadet storseilet. Spilene i seilet og noen av vognene som festet spilene til masten var ødelagt. Jeg var rett og slett oppgitt da seilene var helt nye (og dyre) vi hadde også fått noen små revner i storseilet da en beskyttelse på salingshornet var falt av. Når slike ting skjer er det lett å tenke at jeg ikke klarer å håndtere seilingen og at jeg bør kvitte meg med båten. Det var tungt !
Innseilingen til Heiligenhafen var smal og det blåste godt. Vi var litt urolige for at det skulle være så mye vind i havnen at det ble vanskelig å gå inn i en fortøyningsbås. Da vi kom helt inn i havnen var det heldigvis litt mindre vind og vi fant en grei plass og kom greit på plass ca kl 16.00. På vei innover så vi det store røde skiltet til Elvstrøm Sail. Det var en overraskelse og en glede. Det var nye Elvstrøm Seil på båten og jeg håpet på god hjelp der dagen etter. Etter Hot Dog middag slappet vi av etter dagens strabaser. På kvelden var vi en tur i marinaen og en tur til gamlebyen og en Irsk Pub. På vei hjem i kveldingen traff vi et musikkorps på marsjøvelse. Som korpsmusikere syntes både Frode og jeg at det var i seineste laget å drive med marsjering og spilling.
7.juni var jeg tidlig opp og på plass da de åpnet på Elvstrøm Sail. Jeg hadde med meg en del som var falt av innfestningen til mast. Da lederen der fikk se denne delen kunne han si at det som hadde skjedd med spilene skyltes en produktfeil og at dette måtte bli sett på som en garantisak. Jeg ble selvsagt veldig lettet. Jeg hadde sett for meg en meget dyr reparasjon. Han ba meg gå tilbake til båten og demontere seilet så skulle de komme og hente det. Kl 09.00 var de på plass og fikk med seg seilet. Kl 13.00 var seilet reparert og de kom tilbake og monterte det og reparerte salingshornet. En service som vi var svært imponert over. Da jeg gikk inn til Elvstrøm og skulle betale var det kun reparasjon av de små riftene som ikke hadde med garantien å gjøre og det hele kom meg på kr 500,- . Helt ufattelig rimelig for noe jeg hadde trodd ville koste meg mange tusen kvelden i forveien. Tok dette som et tegn på at jeg med frimodighet kunne beholde båten i enda mange år.
Vi hadde også utfordringer med at sømmene på kalesjen var utslitt. Frode tok fiskesnøre (super sterkt) og tråklet ny tråd på plass. En tolmodighetsprøve som viste seg å bli svært så vellykket. Det ble ikke noe mer trøbbel med dette i hele 2024.
Mens vi ventet på at seilene skulle bli reparert var vi rundt i Heiligenhafen hvor det var en festival med musikk korps og mye folk.
Grømitz
En nydelig lunsj ble det også tid til før vi rundt kl 13.30 var på vei gjennom Fehmarnsund og under broen og til Grømitz en badeby utenfor Lubeck. Det var grunt under Fehmarnsundbroen og videre innover mot Grømitz. Vi gikk i oppmerkede kanaler da bunnforholdene utenfor disse var grunne og fult av undervannsskjær. Det ble lite seiling denne dagen.
I Grømitz var vi på tur i Marinaen og langs havnepromenaden. Vi avsluttet kvelden på en pub sammen med en tam måse.
