Vi fikk noen gode tips om turløyper på puben i går kveld. Etter frokost var vi i gang. Det var mange høyder vi kunne gå opp på. vi fant stien og vandret først litt langs Loch Ness for så å svinge oppover åssiden. Vi hadde en fantastisk tur med Frode som pådriver for å komme lengst mulig opp i høyden. Vi brukte ca 2,5 time og gikk rundt 12000 skritt. Vi var vel fornøyd med oss selv. På vei tilbake til lunsj i båten var vi en tur innom vår lokale pub. Tilbake i båten ble det blomkålsuppe med kjøttboller og pariserloff  til lunsj. 

Vi slappet av i båten, så dagsrevyen og leste til litt ut på kvelden. Vi hadde også en lang hyggelig og lærerik prat med eier av seilbåten som lå bak oss. Han var fra Wales og hadde mange års seilererfaring fra de områdene vi skal inn i etter kanalen. Vi fikk også en Tidevannstabell av han og ikke minst innføring i hvordan denne kunne benyttes. 

Litt ut på kvelden ble det en tur på China restauranten i Fort Augustus for et litt lettere måltid.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi tok tidlig kveld som alltid og var klar for en tidlig slusing i morgen tidlig.

Dag to den 14. juni startet med slusing og noe kanal kjøring før vi skulle ut for å finne Sjøormen på Loch Ness. Vi hadde en grei tur over innsjøen. Vinden var oppe i 7 ms rett forfra så det ble motring hele veien. På veien svingte vi innom Urquhart Castle. etter ca 4 timer kom vi til en nydelig liten landsby som heter Fort Augustus. Her bestemte vi oss for å bli til torsdag 16. Det første vi måtte gjøre var å kjøpe mat. Vi hadde  gått tom for pålegg, melk og brød. Det var et lite supermarked hvor vi fikk det vi trengte. Etter handlingen gikk vi en liten rekognoseringstur. Det var et svært hyggelig sted med fine parker og mye folk som skulle se på båtene som gikk  slusetrappene.

På kvelden gikk vi  på en lokal pub. Vi måtte vente i baren før vi fikk plass i restauranten. Her kom vi i snakk med flere hyggelige lokale innbyggere. Timen vi måtte vente gikk fort. Vi hadde tenkt å ta Heggis som er tradisjonell skotsk mat. Det ble som forrett og det var helt greit. 

Etter et godt måltid var vi tilbake i båten. Her fikk vi nok en gang besøk av leiebåt som var på vei inn i siden på oss. Vi var raskt ute og fikk styrt båten inn til kaien hvor det ikke var plass til dem før vi hadde flyttet på to båter. 

Det er helt utrolig at det går an å leie disse båtene uten noen som helst erfaring på håndtering av båten.

Vi var tidlig til køys. Neste dag var det planer om fjelltur.

Har ikke hatt strøm på PC og ikke landstrøm for lading derfor litt tid siden siste blogginnlegg.

Mandag Kl 09.00 forhalte vi fra båsen vår i Inverness Marina og over til Diesel kaien i Marinaen. Vi fylte på 167 l Diesel noe som betyr at vi brukte ca 4 l pr time i de 42 timene vi brukte motoren på strekningen Norge Skottland. Det var også det vi hadde regnet oss frem til underveis. Vi hadde 93 l igjen på tanken da vi kom til Inverness Marina medregnet reservetankene på 60 l. Ut fra marinaen var det vind og strøm , men vi kom greit ut og kalte opp Clachnaharry Lock som er første sluse inn i kanalen. Vi hadde tid kl 11.00, men fikk beskjed om å komme inn direkte. Kom inn på styrbord side Var beskjeden vi fikk På VHF kanal 74.  Det blåste litt, men vår første sluse inntreden gikk greit. Lock keeperen stod på slusekanten og tok imot fortøyningstauene. Og vi ble sluset opp til neste nivå. Før vi kunne gå ut av slusen måtte en jernbanebro åpnes. Her startet første utfordring for dagen. Broen åpnet seg ikke pga en pumpefeil og vi måtte være med ned igjen i samme slusen. Vinden hadde nå øket ganske kraftig. Lock keeperen ville da ha oss lenger frem i slusen og dro oss så langt frem at akter fortøyning hoppet av på land og båtens akterende suste mot motsatt slusevegg. Med mye «hell» og dyktighet klarte vi å ungå å krasje, Jeg med trusterne og Frode ved å komme seg på land å ta imot. Det var dramatisk i noen sekunder, men endte godt. Nå blåste det godt og ble vi slust ned. Vel nede kom vår venn fra Kristiansand inn i slusen   Han var alene i båten og det ble kluss med å få kastet fortøyningene på land. Det gikk greit til slutt, men vi ble bedt om å gi fra oss en mann for å hjelpe til i neste sluse. Bassi gikk ombord og hjalp til. Nå var vi sluste opp og broen hadde åpnet seg og vi var på vei inn i neste sluse. Den gikk fint og Bassi kom ombord igjen. Vår venn skulle ligge i Seaport Marina og vente på sine damer fra Norge. Vi lå oss til ved en vente brygge foran en stor svingbare med mye trafikk. Her ble vi liggende i ca en time og jeg laget hot dog som vi fikk spiste for lock keeper kalte oss på VHF og ba oss gjøre oss klar for neste sluse. Med broen åpen gikk vi inn i en slusetrapp på 4 sluser. Her gikk Frode og Bassi på slusekanten og holdt i tauene for og akter gjennom hele trappen. En god ordning. 

Vel gjennom disse slusene var vi klar for en lengre strekning frem mot  slusen i DochGarroch. Her lå vi til for natten. Dramatikken var ikke over. Da vi var vel fortøyd kom en utleiebåter med uerfarne tyskere og skulle prøve å komme seg til kai. Det blåste bra og de hadde ikke kontroll over båten. De endte med at de gikk rett i vårt bauganker to ganger og ødela »rekkverket» på egen båt.  Vi fikk en liten skade i feste av ankeret, men ikke noe som hadde betydning.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi fikk hjulpet båten på plass og prøvde å gi noen tips om hvordan denne kunne gått bra. Usikker på om de fikk det med seg.

Et skoleskip kom også inn og la til foran oss. Det var ikke noe som skjedde på Docgarroc. Vi tok en liten rekognoseringstur på land. Vi traff på en seilbåt fra Canada ig eb fra Sverige. Vi  hadde hyggelige samtaler rundt seiling og langturer med dem. Etter turen ble i båten og tok en tidlig kveld.

Vi startet turen onsdag  kl 09.45. Første delen av turen var rolig med lite vind og mye motring. Første dagen ble det kun 3 timer seiling. Torsdagen ble bedre. Vi seilte i 12 timer med vind på 4 til 7 ms. Herlig !!  Kl 22.00 ble det vindstille igjen og  det ble motoren som hjalp oss fremover.  Den 10. Ble det seiling kun i noen timer da det kom en kraftig vindøkning opp mot 13 ms. Vi revet og seilte en del ,  men det er nok uvant for oss å seile med så mye vind og så store bølger, Etter hvert ble det motorseiling. Siste delen inn mot Inverness var vinden opp i 17 ms. Rett forfra og vi valgte motor som beste løsning. Vi var fremme i Inverness kl 16.00 engelsk tid  på fredag 10.06.

Marinaen lå heldigvis litt i le for vinden og vi kom oss greit inn på plassen vi hadde fått anvist i telefon med marinaen noen timer tidligere. Vel på plass startet jobben med imigration. Vi tok kontakt med nationalyachtline på telefon og fikk beskjed om at skjemaet vi hadde fylt ut skulle vært sendt inn før vi kom til Skottland. Det ble mye frem og tilbake og vi måtte ha besøk i båten fra Border Force for å godkjenne at vi kunne gå i land. Dagen vi kom fikk vi ikke forlate båten. Vi gikk til køys kl 21.00 og sov i 12 timer. Det hadde vært en slitsom og uvant tur over Nordsjøen med lite søvn.

Besøket fra Border Force under frokosten lørdag var hyggelig. Passene ble sjekket og en del spørsmål besvart og vi fikk godkjent opphold i Storbritania i 6 måneder. Nationalyachtline var ennå ikke på plass. De godtok ikke at vi sendte noe med mail og formatet på internet var heller ikke godkjent. Det hele endte med at vi sender skjemaet i posten. 

Lørdagen tok vi tur til sentrum og var der hele dagen. En tur med buss rundt i byen og fish and chips på en pub før vi endte opp på en pub som het Hootanny. Her var levende folkemusikk fra tidlig på dagen. Vi fikk oppleve to meget dyktige musikere. En på gitar og en på fele. Vi ble værende der til litt ut på kvelden og kom i prat med et hyggelige par fra Newcastle og en dame fra Kroatia. Vi avsluttet kvelden med Spagetti Carbonara på en Italiensk restaurant før vi gikk hjem. Vi gikk totalt 12000 skritt på lørdag. Vi tok kveld ca kl 23.00.

I løpet av natten fikk vi ny nabo. En båt fra Kristiansand. Han hadde fått motorstopp i innseilingen mot Inverness. (tom for diesel) Han var alene i båten,  men klarte med seil å komme nær land og kaste anker. Der fikk han fylt på diesel fra egne kanner og kom seg etterhvert på plass i marinaen. Heldigvis en erfaren seiler ! 

For vår del fylte vi på 60 l fra ekstra kannene før vi startet den siste del av innseilingen. Vi brukte ca 200 l diesel på turen over Nordsjøen og har  50 l igjen på tanken.  Vi fyller diesel i morgen før vi går til Caledonian Canal. Vi har plass for innseiling der ca kl 12.00 mandag.

Vi fylte diesel og vann hos Engelsen i Kjøkkelvik og var klar for for å sette kursen mot Bekkjarvik. Vi glir rolig ut fra kaien og runder flytebryggene til Kjøkkelvik Båtlag. Jeg kobler in Auto piloten. Den virker ikke ! Alt ser normalt ut i displayet, men autopiloten viser ikke tegn til å fungere.  Vi bestemmer oss for å gå videre og sjekke ut hva dette kan være. Jeg leser i manualene ringer til Raymarine Norge og Høcom som har service ansvar i Bergen. Vi får noen innspill som vi må sjekke ut og bestemmer oss etterhvert for å gå inn til Hjellestad gjestehavn for å se om vi kan finne ut av feilen. Vi sjekker først om styreenheten til autopiloten får strøm når den blir koblet inn. Det gjør den ! Så går vi inn i de mørke huler bak i båten for å se om vi kan se om det er feil med selve det mekaniske på styreenheten til autopiloten. Inne fra det mørke trange rom hører vi at Frode roper, Jeg har funnet feilen. Det var et stag som hadde skrudd seg av. Når vi fikk dette på plass virket autopiloten som den skulle. En stor lettelse å ha funnet ut av feilen. Det ble feiret med to Hamburgere på hver og vi var klar for neste etappe frem til Bekkjarvik.

Vi tok turen på innsiden av Bjelkarøy og ut i innløpet til Fanafjorden . Her heiste vi seil og seilte i 2 timer og 15 minutter frem til HUftarøy. Da hadde vinden snudd mot sør og vi hadde den rett mot oss. Resten av turen frem til Bekkjarvik gikk for motor. Vi sjekket ut gamlehavnen først, men der var fullt. vi lå oss inn i den nye havnen mellom to båter. 

Frode laget middag og serverte hjortegryte og selvplukkede tyttebær. En herlig opplevelse. Etter middag fikk vi en tur til Gjestgiveriet før vi tok kvelden rundt kl 23.00. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen setter vi kursen ut i Nordsjøen mot Inverness. Vi er spente på hva som venter oss.

Kl 16.30 24. mai gled vi sakte inn i Strusshamn klar til å treffe ICC sensor Thorvald. Det var Ove som skulle ta testen og Frode og Bassi som var med som mannskap. Vi var alle spent før denne praktiske sjekken jeg måtte gjennom for å kunne få ICC sertifikat.

Dette sier Sjøfartsdirektoratet om ICC:                                                                           ICC er en forkortelse for International Certificate of Comepetence. Sertifikatet gir deg rett til å føre fritidsbåt i andre land som har akseptert ICC som båtførerbevis. Det kan også være at private aktører i land som ikke offisielt har akseptert ICC vil kreve dette for å tillate utleie. For å få ICC, må du bestå den nasjonale båtførerprøven, i tillegg til at du må bestå en praktisk prøve på motorbåt eller seilbåt. Du må også fylle ut en egenerklæring om helse. Hvilket fartøy den praktiske prøven avlegges på vil gjenspeiles i sertifikatet. 

 Jeg hadde Båtførerbevis fra 2016. Men ICC test er mer detaljert og ikke minst en praktisk test med sensor. Hadde jeg lest nok ? Hadde vi trent nok ? Første testen kom da vi ble vinket inn av sensor for å legge oss utenpå en mindre motorbåt. Det var heldigvis lite vind og vi klarte dette fint. Med sensor om bord startet gjennomgang av de teoretiske temaene som skulle beherskes. Med stor vekt på risiko og situasjoner som kunne oppstå på sjøen. Brann, mann over bord, grunnstøting og førstehjelp. Det var også en gjennomgang og godkjenning av båten. Dette gikk over all forventning. Sensor hadde anmerkninger til at vi hadde jollen bak på båten. Det vanskeliggjør redning fra akter av mann over bord. Det var også en anmerkning til at det ikke var slått opp en oversikt over brannutstyr/slukkeutstyr i båten. Jeg hadde denne i en perm. Ellers var han godt fornøyd med svarene på denne delen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Turen denne kvelden skulle gå utover mot Hauglandsosen i Hjeltefjorden og tilbake til Strusshamn. Det var meldt økende vind utover kvelden og vi håpet å være tilbake før det ble for mye vind. Testen startet allerede ved utseilingen fra Strusshamn. Jeg ble bedt om å gjøre en 360 grader tørn på det smaleste. Jeg fikk ikke bruke truster. Dette var utfordrende, men det ble gjennomført på en grei måte og sensor var fornøyd. Vi gikk for motor utover da det var svart lite vind. Like utenfor Hjelteskjæret kastet sensor den gule hestesko redningsbøyen over bord og ropte mann over bord MOB. Jeg forklarte hvordan jeg ville gå tilbake for å få tak i MOB bøyen.  Det gikk ikke helt etter planen, men vi klarte det etter noen forsøk. Dette må vi øve mer på ! Vi har øvd på å gå tilbake med seil og klarte det under trening.

Neste test var ankring. Vi gikk mot de første øyene og fikk båten opp mot vinden og fikk ut ankeret. Denne testen gikk greit. Da vi nå kom ut igjen i fjorden hadde vinden tatt seg opp og vi heiste seil. Vi var tydelig på at vi ikke var regattaseilere, men at vi likte å seile. Vi seilte utover og gjorde en del  kursendringer slik at vi fikk vist at vi kunne seile med vinden inn fra alle sider. Det var regatta dag i Ran Seilforening så det var mange båter på fjorden. Vi fikk mange gode tips fra sensor om hvordan vi kunne få enda bedre fart på båten. Dette var lærerikt. På vei tilbake krysset vi innover fjorden med vinden inn forfra. Nå hadde vindkastene økt til rundt 14 ms. Etter at vi hadde rundet Hjelteskjæret tok vi ned seilene og gikk tilbake til Strusshamn. Før vi var ferdig måtte vi legge til brygge. Jeg valgte å bakke inntil en uteligger ved en flytebrygge. Det gikk ganske greit selv om vi nå hadde ganske mye vind. Jeg måtte helt til slutt forklare bruk av drivanker. Totalt sett var sensor fornøyd og i dag den 3 juni fikk jeg mail fra Norsk Test om at jeg hadde fått godkjent min søknad om ICC sertifikat. 

Nå er det kun 4 dager til vi kaster loss i Kjøkkelvik og tar turen til Skottland, Isle of Man, Dublin, Irland, Belfast, Nord Irland, Indre og Ytre Hebridene, Orkenøyene og Shetland.

Vi gleder oss og håper dere vil følge oss på turen gjennom denne bloggen. Vi tar gjerne imot kommentarer på vår Våren sin facebook side.

Sommer ekspedisjonen i år går til Skottland. Her går vi gjennom Caledonien Canal og videre til Crinan Canal. Herfra tar vi turen til Isle of Man videre til Dublin og Belfast. Turen går videre til Iona og noen stopp i Indre Hebridene før kursen legges mot Ytre Hebridene. Her skal vi ligge noen dager i Stornoway før turen går videre mot Kirkwall på Orkenøyene og derfra til Shetland. Fra Shetland blir det retur over Nordsjøen til Bergen. Vi har lagt en ramme på 2 mnd. for hele turen. Vi går fra Kjøkkelvik 7. juni.  

Vi vil skrive daglige blogger om turen og opplevelsene vi har underveis.

Forberedelsene til vår sommer ekspedisjon i 2022 er i full gang. Ny batteripakke er på plass og organisering (separering) av 3 separate batteripakker er gjennomført. Vi har hatt god hjelp av Bergen Batteriservice. Forbruksbatteriene er skiftet fra AGM til Litium 2×200 AH og ett med Bluetooth. Dette gjør at jeg kan følge med batterikapasiteten på mobilen. Startbatteriet et skiftet til AGM OPTIMA RTS4.2 Red Top 12V 50AH og batteriene til Truster og Ankervinsj er skiftet til 2x 50 ah AGM Optima.  Vi jobber også med installasjon av Solcelle panel 2 stk a 200 Watt. Dette skal være på plass før avreise. Vi venter på deler for å kunne fullføre installasjonen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Båten har vært på land og er vasket polert og bunnsmurt. Seilmaker Iversen har hatt riggsjekk på båten og vi er trygg på at båten vil være sikker på turene over Nordsjøen og Irskesjøen. Ove gjennomført ISAF sikkerhetskurs og skal avlegge prøve for ICC sertifikat. (Internasjonalt båtførerbevis) Vi forbereder oss nå på den praktiske prøven for ICC sertifikatet. Litt trening trenger vi for å sikre at prøven går greit.

Vi har også lest oss opp på området vi skal seile i og Reeds Almanakk og diverse kart er på plass, Gjesteflagg og Gult signalflagg er også kjøpt inn. Det er en god del å sette seg inn i før vi skal ut på vår første utenlandstur. Regler for toll og innreise og diverse skjema for dette må også være på plass.

Ingen av oss har seilt over Nordsjøen tidligere. Vi beregner ca. 3 dager fra vi forlater Norge til vi er på plass i Skottland og Inverness Marina. 

Den 4 august var det skiftende skydekke lite vind. Det ble en rolig start på dagen med god og lang frokost. Dette ville bli  den siste dagen på et båteventyr langs norskekysten. Vi skulle motre ned til landstedet mitt på Tyborgøy i Alvær kommune. Turen ville ta ca 2,5 time. Litt vemodig at turen var slutt, men jeg gledet meg til treffe familien igjen og å feire barnebarnet Lily sin gebursdag. 

Jeg hadde nå levd i båten siden 18. mai. Det var hele 79 dager på sjøen. Turen hadde gitt fantastiske opplevelser sammen med gode seilvenner og familie. Det blir mange minner å ta vare på fremovøyengøy gikk greit. Her skulle vi forankre til en bøye jeg har lagt ut for å kunne ha Seilbåten liggende når jeg er på øyen. Det var folk på øyen og vi fikk hjelp av Ole som kom ut med landstedsbåten og hjalp med å feste i bøyen og i to akterfester jeg har i land. 

Vi hadde en fin dag på øyen og på kvelden tok jeg farvel med Endre som nå mønstret av etter ca en uke og mange opplevelser på Våren. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå skulle båten ligge i opplag til siste turen for sesongen gikk den 22 august til Bergen. Det var Mona og meg som var med på denne turen. Her la vi til på vestsiden av Shetlandsbryggen. Den 25. gikk vi  videre til Rosendal. På denne turen var Line, Lily og Iris med sammen med Mona og meg. Vi hadde fantastisk seilvær og seilte helt fra Florvåg og til Rosendal. Vi hadde noen fantatiske dager i Rosendal, med varmet vær og bading og turer til Baroniet og til Galleri Guddal. Søndag 29 gikk vi hjem til Kjøkkelvik. Da var båten tilbake etter over 100 dager på tur.

Den 3. august våknet vi til en nydelig dag. Skyfri himmel og (dessverre) ingen vind. Vi fikk oss en god frokost og var på vei mot Eivindvik kl 10.00. Det ble en dag for motor. Vi heiste storseilet og prøvde med litt seiling, men vindretning og styrke gjorde at vi ikke klarte å få mer en ca 2 knop fart. Det ble for lite for oss og vi tok inn forseil og midtstilt storseilet og håpet på at vi kunne få litt vind over Sognesjøen. 

Det fikk vi ikke, så vi tok ned seilet like før vi kom inn til Eivindvik.  Dagens etappe tok oss 4,5 t og vi seilte vel i ca 30.min. 

I Eivindvik lå vi til ved kaien og det var god plass da vi kom inn. Endre laget middag og etter middag gikk vi en tur i kulturstien hvor vi fikk historisk informasjon om Eivindvik. Det var varmt og godt på dekk og vi satt og leste frem mot kl 21.00.       

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi planla hvordan vi skulle komme oss ut fra kaien. Vi hadde samtaler med sveitseren utenfor oss. Det var ingen ombord i båten innenfor. Vi hadde kun en trosse festet i båten innenfor. Det var fra fremste kryssholt på begge båtene. Det vi måtte sjekke var om det gikk greit å være ombord i «Våren» og trekke trossen til oss. Jeg sjekket at den gled greit gjennom kryssholtet til nabobåten.  Vi kunne da løse akterfortøyning på babord og begge trossene som vi hadde trukket inn på flytebryggen foran den innerste båten.  Vi hang nå i innerste båten på styrbord baug Og i flytebryggen styrbord akter.  Endre skulle løse baugen og jeg akter. Motoren var startet og truster var på. LA GÅ og vi dro inn trossene samtidig.  Båten gled mot båten på utsiden. Jeg gikk fremover og brukte baugtruster for ikke å treffe båten utenfor oss.  Det gikk greit med ca 0,5 m i forhold til at bauganker hos dem skulle treffe oss akter.  Da var vi på vei til Askvoll. Klokka var 10.00. 

Båten var klargjort for seiling. Vi hadde avtalt at vi ikke skulle heise seil før vi kom ut i Brufjorden. Veien ut hadde vi vind opp mot 10-12 ms. Når vi kom litt i le ute i fjorden snudde vi mot vinden og fikk opp storseilet. Vinden var oppe i 12 ms. Og vi falt av og fant kursen som lot oss seile på rom slør over fjorden mot østsiden av Askrova og videre over Førdefjorden mot Gransundet inn mot Askvoll. Siste etappen seilte vi på lens og la storseilet så langt ut vi kunne. Vi målte oss mot en annen seilbåt som lå bak oss og mente vel at vi økte avstanden gjennom sundet. I dag seilte vi i nesten 3 timer. 

Vi hadde ikke preventer i bommen og fikk en ufrivillig jibb da vi gjorde oss klar til å ta ned seilet.  Vi klarte etterhvert å stramme inn bommen og å få ned storseilet etter å ha vært fremme og dradd det ned til bommen. Det er krevende å holde båten rett mot vinden i sterk vind og litt sjø Og det gjør det litt vanskeligere å få storseilet  helt ned i lazybagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var 12 ms vind da vi gikk inn til Kaien, men vinden løyet godt når vi nærmet oss kai. Det var god plass og vi kunne legge til longside på gjestehavnen i Askvoll Kl 13.30. Da vi var ferdig med vår fortøyning kom seilbåten som hadde lagt bak oss inn og vi hjalp til med å få den til kaien.  

Vi hadde en del små reparasjoner som måtte gjennomføres. To av plastfestene i masteliket mellom seilet og masten var røket. Disse klarte vi greit å skifte. Avstiver som lå i Lazybagen var glidd fra hverandre. Her dro vi ut stangen (avstiver) og fikk satt den sammen igjen og forsterket med litt tape og den gikk greit på plass igjen. Vi tok også mer sciliconspray på plastikkdelene som holder masteliket til masten. Dette vil gjøre det lettere å heise opp seilet.  

Etter at båten var klargjort gikk vi på den lokale restauranten og spiste løvbiff. Herlig med mat etter rundt 3,5 timer på sjøen. Etter mat ble det en liten tur for å se på Askvoll og å finne ut om det kunne være noe å kjøpe i bursdags pressang til Lily mitt barnebarn som fyller 5 år på den dagen jeg kommer hjem til Tvibergøy. En liten fiskestang til å fiske krabber med fant jeg på Coopen.

Endre tok med fiskestang og gikk på fergekaien for å fiske, mens jeg leste videre i boken 66 grader NOrd av Siri Lill Mannes. 

Vi tok tidlig kveld og var forberedt på en tur på rundt 5 timer til Eivindvik i morgen.